TAXI

En taxi kommer kjørende rundt svingen, jeg strekker ut hånden. Mens alle de andre som er i byen, går hånd i hånd står jeg alene ved krysset. Alle andre har mest sannsynlig kost seg i kveld, men jeg har bare vært her for å ha et sted å være. Nå skal jeg dra. Taxien kjører opp til meg og stopper opp. Jeg har venta lenge på en ledig taxi i kveld. Jeg lukkeropp døren på venstre side og setter meg inn. Jeg smeller igjen døren og ser opp i speilet for å få kontakt med sjåføren. Han stirrer på meg allerede via speilet. ” Nå hvor skal du hen, gutt?” spør han i det han holder blikket og klør seg i barten. Jeg ser ned på skoene mine, knutene har gått opp. Men jeg bryr meg ikke, hadde ikke tenkt til å knyte dem igjen. Sjåføren venter på svar, øyenbrynene hans synker litt lavere ned til øynene.” hva er adressen?” spør han med hes stemme. Jeg klør meg på nakken og sier at han bare skal kjøre. Han ser rart på meg. ” hva mener du med bare kjør?” sier han og snur seg mot meg. ” hvor skal jeg kjøre?”. ”samme kan det være, bare kjør! Sier jeg og retter meg opp i ryggen og tar på beltet. Sjåføren stønner og ser ned på skoene mine. Han gir meg et stygt blikk, men snur seg og begynner å kjøre.

Jeg legger armen på armlenet i taxien, og ser ut av vinduet. Det er sent, så de fleste er på vei hjem, det begynner å bli tomt i sentrum. Sjåføren snur seg stadig, han vet at noe er galt. Vi kjører et stykke ut mot utsiden av byen. Sjåføren kjører inn i en bussluke og stopper taxien. Han snur seg til meg. ” må forsikre meg om at du har mulighet til å betale. Du har vel penger?” spør han surt. Jeg sliter med å få opp lommeboka fra baklommen av buksa mi. Jeg åpner lommeboken fort og river frem en 500 lapp. Jeg holder den helt oppe i fjeset hans og sier ” Jeg har fem hundre ,kjør meg for fem hundre kr.”

Han kjegler i det han ser på fem hundre lappen. Han røsker den til seg og ser kjapt om den er ekte. Han skuffer den den i hanskerommet og tenner taxien. Veien videre som vi kjører er humpete, jeg har lagt meg helt borti vinduet slik at nesen min blir dratt opp. Jeg ser ut på de få stjernene man kan se, ellers er det mørke skyer som skjuler månen og den ellers flotte himmelen.Sjåføren ser opp i speilet igjen og spør om vi skal kjøre opp til skogen. Jeg gir ikke noe svar. Han kjører opp den veien uansett. Jeg vet ikke engang hvor jeg kommer til å ende opp tilslutt.

Plutselig er vi på en dårlig grusvei, omringet av masse trær og få lyktestolper. Noen av lyktestolpene blinker som bare det, og det virker som om lyset er i ferd med å gå ut. Jeg lener meg til høyre for å se ut av frontruta. Alt er helt sort. Ser jo ikke ut som om det er noen ending på denne veien. Siden det er så mørkt ute, og det er sent på kveld holder jeg på å dyppe av. Øynene mine går i sirkler, mens jeg desperat prøver å holde øynene åpne.

Plutselig bråbremser taxien. Selv om jeg har belte på flyr jeg rett inn i sjåførsetet. Jeg er i vertfall lys våken nå. Hodet mitt fikk et kraftig smell inn i nakkestøtten fremfor, så jeg holder meg bak hodet. Jeg ser opp i speilet. Sjåførens øyenbryn er helt inntil øynene, han virker temmelig sur. Men det skjønner jeg godt, hvem vil vel bruke lørdagskvelden sin med en tufs i baksetet. Han peker på termometret, som viser 500kr. Å kjøre taxi i Norge er jammen meg ikke billig, kommer ikke særlig langt på en 500ings. Jeg ser ut av vinduet og det er fremdeles ganske øde, men er en sti som går ned til sjøen. Jeg tar av setebeltet og åpner døren. Jeg går ut, strekker armene mine og ser på utsikten. Jeg ble satt av litt oppe i høyden, og man kan se sjøen glinse mellom de høye tærne. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre her. Jeg smeller igjen bildøren og går bort til skråningen med stien. Jeg setter meg ned å tar et dypt pust. Det er helt stille. Synes det er merkelig at det ikke er en eneste lyd. Jeg begynner å lure på hvorfor taxien ikke har snudd, hvorfor er han her enda? Jeg snur meg mot taxien, men sjåføren sitter ikke i taxien. Jeg kjenner noen ta meg på skulderen, jeg blir helt satt ut og støkker som bare det. Taxi sjåføren har satt seg ned vedsiden av meg, og jeg la ikke merke til det engang. Han tar frem en røyk fra jakkelommen, og tenner den. han spør meg om jeg vil ha, ved å rekke pakken mot meg. Jeg rister på hodet. Nei vel sier han, og smiler til bakken.

”Hvorfor drar du ikke?” Spør jeg og er på sjåføren. Han er en godt voksen man, og har sikker noen hjemme som venter på ham. Han venter med å svare. ”fordi jeg vil ikke ha skylden for at en guttunge er alene i skogen midt på natten. Jeg vet ikke hvem du er, eller hva som foregår – men ingen burde være her på denne tiden a døgnet. Sier han mens han gir meg et litt mindre surt blikk. Jeg drar på smilebåndet og skal til å forsvare meg med at jeg valgte å være her selv, men han avbryter meg. Han reiser seg opp og tar meg i armen.

”kom nå gutt, jeg kjører deg hjem.”